Tårapport

Som alle mine klatrebekjentskaper vet har jeg jo slitt med den venstre stortåen en lang stund nå, men føler at jeg har fått realisert mange mål- og klatredrømmer det siste året med anmarsjsko på venstrefoten (Sadisco på Mega og flashing av Graviton i Font utmerker seg), og at det ikke har hemmet meg nevneverdig når jeg har buldret (en litt annen historie med klippeklatring). Snarere har det kanskje skjerpet teknikken en smule og ført til mer disiplinerte treningsøkter (når jeg ikke har kunnet være så presis som jeg har villet med venstre fot, har jeg rett og slett måttet bli sterkere for å levere de resultatene jeg har satt meg fore). Anmarsjsko på venstern hadde nesten begynt å bli et slags varemerke, og jeg var godt forsonet med tanken på at den svake betennelseslignende tilstanden i tåa ville vedvare og at jeg måtte belage meg på at sånn skulle det fortsette å være de neste årene. Vel, de siste månedene har det også begynt å murre i høyre stortå. Sannsynligvis overbelastet, siden jeg har brukt høyrefoten ekstremt mye for å kompensere for venstre. De gangene jeg har presset meg ned i de supertrange Miura´ene har kroppen definitivt forsøkt å fortelle meg noe. Kjenner det ikke til daglig, men det funker rett og slett ubra å ta på seg trange klatresko, også på høyre fot. Dobbel murring som ikke ser ut til å gå over av seg selv fordrer grep! Kombinasjonen varme/kulde-behandling + voltaren + mye massasje har ikke ført frem, og kirurgiske inngrep er visstnok potensielt døden for bevegeligheten i tåleddene. Det gjenstår da å forfølge NIMI/kortisonbehandlingssporet etter råd fra Per Kristen Teigen. Som kjent en noe omstridt behandlingsform, men en injeksjon eller to kan etter sigende gjøre underverker. Inntil det blir en avklaring rundt dette føles det litt meningsløst å legge ned mye tid i buldring og støting på klippe, som kjent betyr jo tåspisspresisjon enormt mye i klatring, men jeg ser med enorm forventning fram til fjellklatring til sommeren, samt en koseklatreøkt på klippe i ny og ne for naturopplevelsens del. Så, til Tarjei, Jens-Aksel, Hattestad, Rummelhoff, Jay, Martin, Jonas ++ støt hardt enn så lenge, vi sees forhåpentligvis i veggen til høsten etter noen runder hos NIMI. I mellomtiden fokuserer jeg på musikk og løpeturer.

Våren har krøpet oppover Frognerseterbanen

Siste rest av snøen from Jakobsen on Vimeo.

Rewind.....

Skranta fælt den siste måneden, men begynner å bli klar for vårlig uteklatring snart nå. Rydder i utstyr og kveiler gamle tau og slikt. Primært klippeklatring framover tror jeg, men herregud, er jo aldri fremmed for små buldretokter i østmarka. I påvente av nye bestigninger og små filmproduksjoner sendes her noe greier fra vinteren i reprise:

Moscau 7A+ & Skulptur 6C (Son) from Jakobsen on Vimeo.

Buldring i Arico (Tenerife) from Jakobsen on Vimeo.

6 timer på Krokan from Jakobsen on Vimeo.

DEBRIS #6 MIXTAPE UTE NÅ!!!

Dudes and dudettes! Debris-toget ruller sakte, men sikkert videre. Blitt noen år siden forrige utgivelse nå, på tide med nye obskure bængere til folket. Mixtape-serien Debris var et prosjekt jeg startet på begynnelsen av 00-tallet, der jeg forsøkte å samle opp de mest relevante trådene fra den fragmenterte hiphop-genren. I skjæringspunkt med hvilke genre foregikk hiphop´ens mest interessante utvikling? Jeg mente jeg hadde funnet svaret hovedsakelig i leftfield-hiphop som minglet med electronica og selvbevisst indie, dominert av undergrunnsetiketter som Anticon, Mush, Project Blowed, Def Jux, Strange Famous, WARP, Lex, og Ninja Tune. Noen år har gått siden den gang. Hele debatten om- og problematiseringen rundt hiphop´ens utvikling og egenart og genre-meg-ditt-og-genre-meg-datt føles ikke relevant lenger. Men beatbasert musikk med slektskap til hiphop er, tørr jeg påstå, mer vital og interessant enn noensinne, og mixtapen vil selvsagt alltid overleve.

I "Debris #6 En Verden i Ruiner" fortsetter jeg serien i et smule mer ekstrovert og umiddelbart farvann enn ved forrige korsvei ("21 Loops in Pang"). På #6 finner du bristol-dubstep, instrumentalhiphop, britisk grime og downtempo killers side om side i én lang 70 minutters mix. Dirty south anthems beatmixet inn i minimal techno beatmixet inn i wonky, krydret med acapellas. Flying Lotus, Zomby, 2562, DOOM, Edan, Oh No, Gang Gang Dance, Bun-B, Burial, Harmonic 313, Ricardo Villalobos, MHE, Joker, J Dilla, Wiley, Ghostface, UGK, Santogold, Rustie og Shackleton for å nevne noen. Og til alle buldrehuer og cragrotter: i all beskjedenhet er dette DET PERFEKT STØTESOUNDTRACKET for sesongen 2010! På iPod i en storvegg, i bilen på vei til Mega eller gjallende ut av ghettoblaster på Tokerud. På tide å perse nå folkens...

Debris #6 er et samarbeid med Espen Samuelsen (Spn) som i tillegg til å være superstøter og skrumaestro, er en dedikert up-and coming kunstner/designer. Han startet med å lage sin versjon av debris-konseptet i form av en feit skulptur (!), hvorpå han fotograferte skulpturen og inkorpererte dette i coverdesignet. Hvor mange designere nå til dags lager skulpturer av metall?? Spn og jeg er allerede igang med neste prosjekt, mer om dette snart.

"Debris #6 - En Verden I Ruiner" er å få kjøpt direkte av meg (send meg en epost: jakob@okkenhaug.com) for 75 spenn inkluderer fri frakt og link til nedlastbar fil i tillegg til selve cd´en (paypal (jakobokkenhaug@hotmail.com) eller bankkonto) eller er snart ute hos ATAK (http://truehiphop.com) og hos Tiger i Oslo (tigernet.no).

Som en vennlig gest til trofaste lesere av bloggen sender jeg et gratis eks. til de 5 første som kommenterer dette innlegget. Headz up!

Martin Pran går Grevlingtraversen

Grevling Travers i vårflom... from Martin Pran on Vimeo.