Tårapport

Som alle mine klatrebekjentskaper vet har jeg jo slitt med den venstre stortåen en lang stund nå, men føler at jeg har fått realisert mange mål- og klatredrømmer det siste året med anmarsjsko på venstrefoten (Sadisco på Mega og flashing av Graviton i Font utmerker seg), og at det ikke har hemmet meg nevneverdig når jeg har buldret (en litt annen historie med klippeklatring). Snarere har det kanskje skjerpet teknikken en smule og ført til mer disiplinerte treningsøkter (når jeg ikke har kunnet være så presis som jeg har villet med venstre fot, har jeg rett og slett måttet bli sterkere for å levere de resultatene jeg har satt meg fore). Anmarsjsko på venstern hadde nesten begynt å bli et slags varemerke, og jeg var godt forsonet med tanken på at den svake betennelseslignende tilstanden i tåa ville vedvare og at jeg måtte belage meg på at sånn skulle det fortsette å være de neste årene. Vel, de siste månedene har det også begynt å murre i høyre stortå. Sannsynligvis overbelastet, siden jeg har brukt høyrefoten ekstremt mye for å kompensere for venstre. De gangene jeg har presset meg ned i de supertrange Miura´ene har kroppen definitivt forsøkt å fortelle meg noe. Kjenner det ikke til daglig, men det funker rett og slett ubra å ta på seg trange klatresko, også på høyre fot. Dobbel murring som ikke ser ut til å gå over av seg selv fordrer grep! Kombinasjonen varme/kulde-behandling + voltaren + mye massasje har ikke ført frem, og kirurgiske inngrep er visstnok potensielt døden for bevegeligheten i tåleddene. Det gjenstår da å forfølge NIMI/kortisonbehandlingssporet etter råd fra Per Kristen Teigen. Som kjent en noe omstridt behandlingsform, men en injeksjon eller to kan etter sigende gjøre underverker. Inntil det blir en avklaring rundt dette føles det litt meningsløst å legge ned mye tid i buldring og støting på klippe, som kjent betyr jo tåspisspresisjon enormt mye i klatring, men jeg ser med enorm forventning fram til fjellklatring til sommeren, samt en koseklatreøkt på klippe i ny og ne for naturopplevelsens del. Så, til Tarjei, Jens-Aksel, Hattestad, Rummelhoff, Jay, Martin, Jonas ++ støt hardt enn så lenge, vi sees forhåpentligvis i veggen til høsten etter noen runder hos NIMI. I mellomtiden fokuserer jeg på musikk og løpeturer.