På tirsdag reiser vi til Fontainebleau! Langtidsvarselen lyder 20 grader + strålende sol onsdag, torsdag og fredag. Nesten for godt til å være sant, vi er jo lItt over middels avhengig av godt vær siden vi bare har en uke. For å komme litt i form ble det en intens buldre+campusøkt på buldrerommet på blindern igår. Gikk med åpne hender, tre fingre, 1-3-5 og plask i tjukkasen. Repeterte fem-seks ganger. Suger på campus egentlig. Sunniva gikk noen fine, harde buldere, og vi jobbet sammen på "T" (superhard i toppen) og et eller annet "intolerent...." som var smått visjonær. En god 45 minuttersøkt før en dobbeldate og Public Enemies på Colosseum ventet.
Idag ble det en god gammeldags Mega-Løkenhavna økt med Tarjei. Har vel på mange måter blitt årets crag 2009 for oss dette. LItt knapt med tid, to run på hennes & maur til oppvarming hver, så dogget jeg fransefoss+sadisco, tarjei fikk et etterlengtet møte med sadisco, først på topptau, hvorpå jeg øvde inn fransefoss på topptau, og til slutt, ett ledeforsøk for tarjei på sadisco. Fransefoss er TUNG for meg. Har problemer opp fra heelhook+pinch til dårlig venstretak, har litt problemer videre opp til sidetak, ut til høyrekrimpen og videre med venstrehånd går derimot greit, men så får jeg atter gigantiske, uoverskuelige problemer på cruxet (den klassiske løsningen med venstrekrimp + travers). I skrivende stund skjønner jeg overhodet ikke hvordan cruxet skal gåes med anmarsjsko på venstrefoten. Man er ganske avhengig av å stå presist og hardt på venstrefoten for å kunne gå videre fra venstrekrimp med venstrehånda. Men så satser jeg jo på at tåa blir bra iløpet av høsten, og enn så lenge kan jeg jobbe med resten. Alternativt får jeg gå den alternative varianten som alternativ-Rummelhoff går. Skjønte ikke noe av den idag, noen rare pinchegreier og så desperat opp til bøtta? Trenger beta!!! Tarjei stortkoste seg med sadisco: ledet den med to korte heng, gikk alle flyttene lett, brummet, pustet som en hvalross, the lot. Kult. Han går den iløpet av en økt eller to....
På kvelden klatret Sunniva tau med Marie på Vulkan. En kjempebra økt hvor hun følte seg 100% frigjort i veggen. Vi har jo nettopp vært innom litt psykende klatring i Jotunheimen på løst fjell, så innendørsklatring fortoner seg nå utelukkende som trygg lek og moro. Etterpå var de ute med Christina og Sunniva nr. 2 og drakk øl. Kult at Marie er i byen igjen etter en hel haug med improdansefestivaler! Jentene er igang igjen med ukentlige klatreøkter på Vulkan.
Imorgen kveld er det meldt mye nedbør på Tokerud, så det blir innendørs. Sikter mot en kjæresteøkt på Klatreverket med Agnes og HC som er tilbake fra Bulgaria. Deretter: hvile, hvile, hvile fram mot Font (hvor mange dager bør man hvile før en uke i Font?), eventuelt Skagastølstraversen med Anders på lørdag hvis det er forhold til det.......
onsdag 2. september 2009
søndag 30. august 2009
Granitgrottan
Det er fredag og et helvetes møkkavær i hele Skandinavia. von Rummelhoff, hattestad og jeg skal egentlig klatre i Hurrungane, men 11- og 14 mm nedbør med sludd i høyden frister ikke, så vi går for plan B: 110% regnsikre Granitgrottan i Bohus. Jeg sender en sms til Tarjei og spør om han blir med (et skudd i blinde tenker jeg, kneet er vel ikke bra nok til utendørsstøting ennå) men får svaret: ´høres interessant ut, når drar vi?´. Fett, fett, fett.... Tarjei er tilbake! Anders og Erik velger E6 fremfor E18 ut av byen fredag ettermiddag, så de er allerede igang med å jobbe inn flyttene på to 7b+´er når Tarjei og jeg ankommer ved halv åtte tiden. For rart og for bratt. så det blir dogging av Langley og Bättre enn bilbana med hodelykt istedet. Klatring i mørket - herregud for noen naut vi er som ikke har begynt med det før! Nydelig følelse av å befinne seg inne i en liten boble helt avsondret fra resten av verden når man bare ser i en liten radius rundt seg. Er det 1 meter ned? 1000? Aner ikke, spiller det egentlig noen rolle? Alt dreier seg jo bare om å flytte og klippe uansett. Høsten er reddet, mørketid her kommer vi!
Anders jobber i veggen. Bratt!
Tarjei prøver å kaste opp cheatsticken til Rummelhoff 15 meter lenger opp, Erik dekker seg til med en slags bøttehjelm for å ikke å få den samme cheatsticken i hodet.
Sjakkbrettet er obligatorisk med i sekken! Tarjei i dyp konsentrasjon mellom støteforsøkene.
Når øynene blir små er det bare å finne seg en favorittrute og rulle ut soveposen under ruta. Anders og Erik kjører så hard diett for tiden at de bikker ved elleve-tolv tiden, mens Tarjei og jeg blir sittende oppe og spise sjokolade og spille sjakk til 02.00. Det er vel en grunn til at det er Erik og Anders som har levert mest i det siste.... Så er det på´n igjen dagen etter med kaffe og støting, før vi drar til ICA og kjøper øl og nøtter. På kvelden blir det mer støting, sjakk, klatresladder og spektakulære konspirasjonsteorier. Livet i en hule blir egentlig bare hyggeligere og hyggeligere etterhvert som turen forløper. Helt til liggeunderlaget mitt punkterer natt #2. Som å gå fra himmelseng --> spikermatte på tre sekunder. Men man venner seg jo til alt....
Alle får sendt ruta si på turen. von Rummel går NYDELIGE Langley, ca 6c+ diederklatring (noen synes dette var rotete, jeg synes det var fint) opp til et superbratt takoverheng, gjennom dette, så langs en sprekk gjennom en eksponert flate på jugs til noen lette avslutningsmeter langs en hylle til ankeret (tilsammen 7a+ eller 7b). Episk sak som har en fabelaktig 7b+ extension til neste visitt. Vi andre gikk Bättre enn bilbana 7b, en rute som vel knapt kan kalles nydelig eller noe som helst annet positivt, men som likevel føltes som créme brulet dyppet i Bailey´s og chips m/ dip å gå åkkesom. Kort sak med et teknisk, intenst og merkelig crux. Ca 4-5 forsøk hver. Fantastisk levert av Tarjei som ikke har vært knytt inn i selen på 2,5 måneder og ikke kunne heelhooke på cruxet pga kneet, noe som gjorde det tyngre. Grattis m8te!
Tarjei går Bättre enn bilbana, 7b
Anders går Langley 7a+
Epilog: Alt i alt en kanonbra tur, med den Mest Absurde Avslutningen. Vi blir vekket søndag av grunneieren sjøl som kommer tett innpå oss i kjeledress og prater lavmælt. Fem minutter etterpå har han gått og det har skjedd to ting: han har tatt med seg alt søppelet vårt , OG vi har lovet ham at en thailandsk massøse skal få sitte på til Oslo (?!?!). Noen timer senere har Tarjei og jeg dratt, mens thaidama m/ grunneier møter opp da Erik og Anders skal kjøre. De setter seg inn i bilen og kjører avsted, men hun blir etter kort tid stressa og vil ut av bilen igjen og tilbake til grunneieren. End of story. En merkelig affære hvor man aner konturene av en sørgelig historie i bunnen. Det er vel bare å konkludere med at denne saken enda ikke er ferdig opprullet.
Anders jobber i veggen. Bratt!
Tarjei prøver å kaste opp cheatsticken til Rummelhoff 15 meter lenger opp, Erik dekker seg til med en slags bøttehjelm for å ikke å få den samme cheatsticken i hodet.
Sjakkbrettet er obligatorisk med i sekken! Tarjei i dyp konsentrasjon mellom støteforsøkene.
Når øynene blir små er det bare å finne seg en favorittrute og rulle ut soveposen under ruta. Anders og Erik kjører så hard diett for tiden at de bikker ved elleve-tolv tiden, mens Tarjei og jeg blir sittende oppe og spise sjokolade og spille sjakk til 02.00. Det er vel en grunn til at det er Erik og Anders som har levert mest i det siste.... Så er det på´n igjen dagen etter med kaffe og støting, før vi drar til ICA og kjøper øl og nøtter. På kvelden blir det mer støting, sjakk, klatresladder og spektakulære konspirasjonsteorier. Livet i en hule blir egentlig bare hyggeligere og hyggeligere etterhvert som turen forløper. Helt til liggeunderlaget mitt punkterer natt #2. Som å gå fra himmelseng --> spikermatte på tre sekunder. Men man venner seg jo til alt....
Alle får sendt ruta si på turen. von Rummel går NYDELIGE Langley, ca 6c+ diederklatring (noen synes dette var rotete, jeg synes det var fint) opp til et superbratt takoverheng, gjennom dette, så langs en sprekk gjennom en eksponert flate på jugs til noen lette avslutningsmeter langs en hylle til ankeret (tilsammen 7a+ eller 7b). Episk sak som har en fabelaktig 7b+ extension til neste visitt. Vi andre gikk Bättre enn bilbana 7b, en rute som vel knapt kan kalles nydelig eller noe som helst annet positivt, men som likevel føltes som créme brulet dyppet i Bailey´s og chips m/ dip å gå åkkesom. Kort sak med et teknisk, intenst og merkelig crux. Ca 4-5 forsøk hver. Fantastisk levert av Tarjei som ikke har vært knytt inn i selen på 2,5 måneder og ikke kunne heelhooke på cruxet pga kneet, noe som gjorde det tyngre. Grattis m8te!
Tarjei går Bättre enn bilbana, 7b
Anders går Langley 7a+
Epilog: Alt i alt en kanonbra tur, med den Mest Absurde Avslutningen. Vi blir vekket søndag av grunneieren sjøl som kommer tett innpå oss i kjeledress og prater lavmælt. Fem minutter etterpå har han gått og det har skjedd to ting: han har tatt med seg alt søppelet vårt , OG vi har lovet ham at en thailandsk massøse skal få sitte på til Oslo (?!?!). Noen timer senere har Tarjei og jeg dratt, mens thaidama m/ grunneier møter opp da Erik og Anders skal kjøre. De setter seg inn i bilen og kjører avsted, men hun blir etter kort tid stressa og vil ut av bilen igjen og tilbake til grunneieren. End of story. En merkelig affære hvor man aner konturene av en sørgelig historie i bunnen. Det er vel bare å konkludere med at denne saken enda ikke er ferdig opprullet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)