Hingsten - trinn for trinn

Siden kara henger litt på Grevling om dagen og betaen er noe uklar poster jeg her stillbilder av bulderen fra Eriks bestigning ifjor høst. Lykke til!

Ny klatrelitteratur

Utrolig nok er de to siste bøkene jeg har lest begge skrevet av britiske dyslektikere. En ren tilfeldighet. Begge er klatrerelaterte selvbiografier, begge inspirerende, men jeg drister meg til å kalle den ene god litteratur, og den andre svært middelmådig. Den skrivedyktig dyslektikeren er Andy Kirkpatrick, mens den litt mindre begavede er Jerry Moffatt.

Førstnevnte har i mine øyne levert en bragd av en bok med Psychovertical som herved anbefales på det aller, aller grøvste. En sjeldent ærlig og reflektert beretning som også problematiserer kombinasjonen klatrefanatisme og familieliv. Appellerende fortellerstruktur; i annethvert kapittel befinner vi oss i Yosemite hvor Kirkpatrick som første brite forsøker å soloere superharde og superfarlige Reticent wall, mens han i atter annethvert kapittel forteller sin livshistorie som klatrer. Han hadde som kjent en ekstremt bratt læringskurve, noe som førte til de mest sinnsyke epics jeg har lest på flere år. Stemmen til Kirkpatrick er alltid tydelig tilstede som formidler. Stikkord er det mest treffsikre britiske vidd og entusiastisk fortellerglede.

Nå har det seg jo slik at vinterbestigniner i Patagonia, nye hårete linjer i Chamonix og storveggssoloering lett blir mer storslått litteratur enn gode gamle turer på cragget, men Moffatt har sågar fylt en hel bok med beretninger fra sitt liv på 80-tallet som verdens ledende klippeklatrer. Og det er jo et kjent faktum at de britiske klatreetiske retningslinjene er ganske hårde (bolter er så og si fraværende), særlig på 70- og 80-tallet, noe som skaper mye marginale, desperate situasjoner som tidvis blir besnærende lesning. Men språket blir for platt og rett-fram, knapt noen metaforer, "så gjorde jeg det, så gjorde jeg det", gjerne med en punchline i retning av "ahhh, det er digg å være best", kjemisk fritt for selvironi. Litt inspirerende var det innrømmelig å lese om treningsmetodene hans, men den svake romantiske nostalgien som siver gjennom de nøkterne beretningene var tidvis litt klam, og tidvis litt fin. Men skal du bare lese én bok av en britisk klatredyslektiker i år, gå for Kirkpatrick. Her fra et av foredragene hans:

When Hell Freezes Over - Trailer from Bamboo Chicken Productions on Vimeo.

Pokker skinn & bein

Tortur å sitte inne med noe virusgreier fra barnehagen, mens folk er på buldreekspedisjon til Sandefjord. Finnes der noget tristere? Har vært en skikkelig døll uke hvor kroppen liksom ikke helt har bestemt seg for om den skal bli syk eller ikke, men hvor jeg ikke har vært i treningsform, helt til jeg gjennomførte et to-dagers instruktørkurs i helgen som sikkert hisset opp viruset slik at det i skrivende stund ikke etterlater noen tvil. Jeg kan i det minste nå smykke meg med tittelen "instruktør inne" (WOOOOOHOOOOOOOOOOOOO), men dette føles verken som dyr eller billig trøst på en fantastisk vårdag som denne.

Sunniva på sin side har hatt noen superpositive buldresessioner på Blindern og på KV i det siste. Hun er kjempeinspirert på mye buldring framover og vi har diskutert prosjekter for henne til våren/sommeren. KULT. Hun gikk lett 6B i Stangeskogen ifjor vår, og har trent jevnt og trutt hele året.

Kan jo nevne at jeg måkte deler av Vesleveggen på Tokerud i forrige uke (ca klaus dro forbi, mathias rust, oppijon etc) , slik at smeltingen skal gå fortere. Kommer litt dårlig fram på bildet. Er formen tilbake førstkommende helg blir det sannsynligvis oslobuldring med tilhørende måking av Stalker og Hingsten. Hadde med stige for å måke Hingsten hylla sist, men den var altfor kort, så vi får prøve å mobilisere en lengre til helgen.

Topp 10 låter mars 2010

1. Yeasayer ”love me girl”
2. Gonjasufi ”Holidays”

3. Rusko "Woo boost"

4. Marina & The Diamonds ”Guilty”
5. Johnny Cash ”ain´t no grave”
6. Joanna Newsom ”No provenance”
7. House shoes ”The makings”

8. Dosh ”number 41” (w/ Andrew Bird)
9. Gorillaz ”White flag”
10.Pantha Du Prince ”the splendour”

Grevlingøkt i snøføyka

Snålt.... plutselig er det sånn at minus 3 og tett snødriv betyr utendørsbuldring. Verden går fremover. Elsker eventyraspektet på sånne sessions. Man kalker litt og tørker litt og børster litt, og vips: ting funker sånn noenlunde. Vel, igår var det helt på hengende håret at det funka. Grunnet mye nedbør og vind var det et tynt lag med is på de fleste takene og ting virket ganske håpløst, men etter å ha tafset endel på steinen smeltet dette islaget, hvorpå Jonas "bjørnen" og jeg blåste febrilskt og kalket som noen gale. Vi var igang. Jeg gikk endelig ukoordinert, übersoft 7A+ som jeg har slitt altfor mye med og tryna og vrikka foten på før jul. Deilig å rydde den av veien. Neste gang tar jeg med stige for å måke toppen av Hingsten fra Hadeland, så blir det masse jobbing på Hingsten og Grevling i mars (utropstegn utropstegn smilefjes smilefjes)