Granitgrottan

Det er fredag og et helvetes møkkavær i hele Skandinavia. von Rummelhoff, hattestad og jeg skal egentlig klatre i Hurrungane, men 11- og 14 mm nedbør med sludd i høyden frister ikke, så vi går for plan B: 110% regnsikre Granitgrottan i Bohus. Jeg sender en sms til Tarjei og spør om han blir med (et skudd i blinde tenker jeg, kneet er vel ikke bra nok til utendørsstøting ennå) men får svaret: ´høres interessant ut, når drar vi?´. Fett, fett, fett.... Tarjei er tilbake! Anders og Erik velger E6 fremfor E18 ut av byen fredag ettermiddag, så de er allerede igang med å jobbe inn flyttene på to 7b+´er når Tarjei og jeg ankommer ved halv åtte tiden. For rart og for bratt. så det blir dogging av Langley og Bättre enn bilbana med hodelykt istedet. Klatring i mørket - herregud for noen naut vi er som ikke har begynt med det før! Nydelig følelse av å befinne seg inne i en liten boble helt avsondret fra resten av verden når man bare ser i en liten radius rundt seg. Er det 1 meter ned? 1000? Aner ikke, spiller det egentlig noen rolle? Alt dreier seg jo bare om å flytte og klippe uansett. Høsten er reddet, mørketid her kommer vi!


Anders jobber i veggen. Bratt!


Tarjei prøver å kaste opp cheatsticken til Rummelhoff 15 meter lenger opp, Erik dekker seg til med en slags bøttehjelm for å ikke å få den samme cheatsticken i hodet.


Sjakkbrettet er obligatorisk med i sekken! Tarjei i dyp konsentrasjon mellom støteforsøkene.

Når øynene blir små er det bare å finne seg en favorittrute og rulle ut soveposen under ruta. Anders og Erik kjører så hard diett for tiden at de bikker ved elleve-tolv tiden, mens Tarjei og jeg blir sittende oppe og spise sjokolade og spille sjakk til 02.00. Det er vel en grunn til at det er Erik og Anders som har levert mest i det siste.... Så er det på´n igjen dagen etter med kaffe og støting, før vi drar til ICA og kjøper øl og nøtter. På kvelden blir det mer støting, sjakk, klatresladder og spektakulære konspirasjonsteorier. Livet i en hule blir egentlig bare hyggeligere og hyggeligere etterhvert som turen forløper. Helt til liggeunderlaget mitt punkterer natt #2. Som å gå fra himmelseng --> spikermatte på tre sekunder. Men man venner seg jo til alt....

Alle får sendt ruta si på turen. von Rummel går NYDELIGE Langley, ca 6c+ diederklatring (noen synes dette var rotete, jeg synes det var fint) opp til et superbratt takoverheng, gjennom dette, så langs en sprekk gjennom en eksponert flate på jugs til noen lette avslutningsmeter langs en hylle til ankeret (tilsammen 7a+ eller 7b). Episk sak som har en fabelaktig 7b+ extension til neste visitt. Vi andre gikk Bättre enn bilbana 7b, en rute som vel knapt kan kalles nydelig eller noe som helst annet positivt, men som likevel føltes som créme brulet dyppet i Bailey´s og chips m/ dip å gå åkkesom. Kort sak med et teknisk, intenst og merkelig crux. Ca 4-5 forsøk hver. Fantastisk levert av Tarjei som ikke har vært knytt inn i selen på 2,5 måneder og ikke kunne heelhooke på cruxet pga kneet, noe som gjorde det tyngre. Grattis m8te!


Tarjei går Bättre enn bilbana, 7b


Anders går Langley 7a+

Epilog: Alt i alt en kanonbra tur, med den Mest Absurde Avslutningen. Vi blir vekket søndag av grunneieren sjøl som kommer tett innpå oss i kjeledress og prater lavmælt. Fem minutter etterpå har han gått og det har skjedd to ting: han har tatt med seg alt søppelet vårt , OG vi har lovet ham at en thailandsk massøse skal få sitte på til Oslo (?!?!). Noen timer senere har Tarjei og jeg dratt, mens thaidama m/ grunneier møter opp da Erik og Anders skal kjøre. De setter seg inn i bilen og kjører avsted, men hun blir etter kort tid stressa og vil ut av bilen igjen og tilbake til grunneieren. End of story. En merkelig affære hvor man aner konturene av en sørgelig historie i bunnen. Det er vel bare å konkludere med at denne saken enda ikke er ferdig opprullet.