Zzzzzzzzz

Yikes! Jeg pratet visst i søvne i natt. Jeg sa: "Vi må ha det strøkent. Det må være funksjonelt" såpass høyt at Ylva våknet i rommet ved siden av. Litt for mye ommøblering i det siste? Jeg har forøvrig gått i søvne én gang da jeg var liten. Modern fant meg mens jeg hengte opp et bilde i stua. Dermed føyer vel nattskravlingen seg inn i et slags oppussings-ordens-fikse-og-ordne mønster. Får bare håpe jeg finner det for godt å gjøre mer kjedelig forefallent arbeid en natt snart. Hadde vært digg å malt Ylvas soverom eller tatt en skikkelig runde på loftet. Får prøve å tenke hardt på slike ting rett før jeg sovner......

Døvt med været for tiden!! Usannsynlig keen på langtur, men studier holder oss i hovedstaden. Onsdag kveld skulle vi egentlig på foredrag med Margreth Olin, men siden Sunniva har dokumentarfilmer litt oppi halsen for tiden og tross alt har levert masteren ble det heller en spontan økt på Centrum etterfulgt av kino. På Centrum ble det lek og moro som alltid på en litt mer leken og morosam måte enn en gjennomsnittlig Verket-økt, som ofte har en tendens til å bli litt mer seriøs (på godt og vondt). Lagde etpar dynobuldere og øvde mye på campusflytt på små tak. Kul økt, supert å endelig ha tid til å buldre sammen med Sunniva igjen. Etterpå så vi Funny People på Saga. Er det flere som er litt ferdige med Adam Sandler nå? Først spilte han i masse tøysefilmer hvor han tross alt var perfekt. Så var det fanatastiske Punch Drunk Love som alle elsket, en håndfull fine Letterman-opptredener, og, litt senere, alvorlige og vakre Reign Over Me som dreide rundt new yorkernes post-9/11 traumer (noe som vel gjorde den mer relevant for amerikanere enn europeere) - filmer som gjorde at også den europeiske middelklassen trykket Sandler til sitt bryst. Forventningene var derfor høye til Funny People, men vi endte opp med å føle at han rett og slett ikke har stort nok repertoar til å håndtere filmens komplekse og trøblete karakter, og som sagt, at man rett og slett føler at han er litt oppbrukt, både som "seriøs", og som romantisk-komedie-superhelt fordi han har blitt for gammel. Og er ikke Seth Rogen litt hausa opp? Han er da rimelig en-dimensjonal? Men, for all del, en ganske god og underholdende film tross alt. Jeg endte opp med å gi 6/10, Sunniva 7/10. Vel. Dette var et sidespor, tilbake til klatring:

Idag ble det en økt på Verket med Erik, og etterthvert, Tarjei. Vi var daffe og trøtte og hadde ikke helt våkna da vi satte igang med blå og gule buldere kl 10.00 idag morges. Zzzzzz. Brukte sikkert en time på å bli ordentlig varme, og ble vel aldri HELT gira. Jens hadde laget en gul nede i hulen som føltes klassisk; "Unclesomebody", soft? Oppe hadde han skrudd gule "Klatreværk", hard? Sistnevnte gikk i tredje. Jobbet så med Pump Faktor med Erik. Ting begynte å ta seg opp, men vi var tunge som melsekker. Hardt, men jeg ser sakte men sikkert lyset i tunnelen på den.... Så gikk jeg et rødt bulder; "Flyvende Tyrker", etter å ha blitt fortalt at man faktisk kan stå på det store taket under starttaket. Har prøvd forgjeves tidligere med bare chips, men dette forandret jo alt, nå satt den ganske greit, i tredje forsøk tror jeg. Så ble det en tur opp i den nye hulen, kult med den nye etasjen! Ser for meg at det kan bli endel fingerbrett her iløpet av vinteren. Her gikk vi tre gule, tre blå, og prøvde på to røde som vi måtte kaste inn håndkleet på. Hyggelig at Tarjei er tilbake, men også litt nervepirrende, pga kneet. Blir oftere til at jeg sier "ikke ta i!!" enn "ta i!!", noe som føles litt rart. Drittlei anmarsjskoen, har lyst på fintfølende venstrefot!


Ommøblering. Enda litt mer av vinylen må på loftet. Indie og hiphop går først. Funken, psychen, rocken og dubstepen blir.