Sommerens tauprosjekt i havn

Ny pers på Mega idag! Endelig satt Sadisco, etter noe sånt som syv økter. Og, som så ofte ellers, når den først gikk, gikk den med god margin og virket nesten litt triviell. Men jeg vet jo at det er alle forsøkene som har skjerpet bevegelsene sakte men sikkert. Pluss at dagen var en såkalt god dag, jeg hadde stått opp på rett ben og alt lå til rette for et godt run: første natt med nok søvn på kanskje en måned, flere kopper kruttsterk italiensk espresso, speltbrød med nugatti, litt lun filosofering i bilen med Erik, passende støtemusikk (Cherrystones-mixen "crawl back to mine") fra Sandvika og opp, perfekt temperatur, intet sig, og, ikke minst, perfekt timet oppmuntringsrop fra Erik, som jo har vært sikrer i NM og greier. På dagens første forsøk gikk det, med anmarsjsko på venstrefoten, og utrolig kult var det, men det er litt som Anders sa her forleden: det verste er at man ikke blir noe særlig glad engang. Vel, fravær av stress, mild fortvilelse og prestasjonsangst er også digg, så jeg var fornøyd nok. Men, uansett.... videre, videre..... alltid videre.

Erik hadde skadet skulder, så ambisjonsnivået hans var dertil egnet. Men etter en stor neve tigerbalsam, to oppvarmingsrun på hennes og maur og litt pep-talk virket skulderen så god som ny, så han bestemte seg for å støte på sitt prosjekt fransefoss. Og, hællige måne, hvilken støting! Aldri, aldri har jeg sett noen være så nære å gå en rute, men så, på mirakuløst vis, falle av. For de som kjenner ruta; ETTER cruxet, nesten ikke til å tru, dvs. han krimpet med venstre hånd, ut med foten, så videre med venstre hånd til relativt godt men litt rart tak, så litt lok, så mye lok, så veldig mye surr, så i tauet. Tenk varianter av den beskrivelsen og gang det med tre forsøk. Men han endte åkkesom opp med nytt highpoint, fornyet selvtillit og litt ny beta rett før cruxet som gjør den enda lettere for ham neste gang. Det var så nære, så nære at det er dømt til å lykkes veldig snart....

Egentlig ble vel både fransefoss og sadisco overskygget av at skulderen hans var så forbausende frisk. Han skal dws´e i Mallorca om en drøy uke, så det hadde jo vært krise hvis den ikke ble bra til da. Kult kompis!

Dette ble siste tauprosjekt på en stund. Tenker nå å buldre en måneds tid til stortåa er 100%, så blir det etpar tauprosjekter til i september/oktober før kulda setter inn. Akkurat nå er fokus på Tradisjon for smisking, Gi og få (sitstart), Oppijon og Frankenstein.