Kjærestetur på Store Austabottind

Store Austabottind i Hurrungane, nordvestryggen via Vestre Austabottind (normalveien). En fantastisk klyveaffære / klatring grad 1 og 2 i spennende, eksponerte omgivelser (turen går langs en pukkelrygget bred egg med Berdalsbreen på den ene siden og Austabottbreen på den andre). Tauet og kilene ble liggende i sekken og vi sparte nok masse tid på det. På vei opp møtte vi en kanin på ca 1900 meter. På toppen så vi en ørn. På vei ned møtte vi en russisk familie med to ungdommer (ca 14 og 17) som hadde kjørt bil fra Moskva for å klatre i Jotunheimen! Mannen hadde bart og isøks. Nydelig! Dagen etter hadde de planlagt å gå en VARIANT av samme tur. Hallo? Ja, skal man først gjøre det skal man gjøre det skikkelig. Vi ble styrket i troen på at det ikke trenger være noen motsetning mellom familieliv og klatring. Endte opp med drøye seks timer tur-retur bilen, men følte at vi hadde vært på en lang reise og at vi var et helt annet sted mentalt etter turen enn da vi startet. Revitaliserende! Dette var Sunnivas første topptur og opptakten til (forhåpentligvis) Storen om noen uker. Vi føler oss rede, må bare terpe litt på rappellering og standplassmekking, leeeenge siden. Vi ble også inspirerte til å gå traversen av Austabottindene via Søre (3-4), men det får bli neste år.



Det eksponerte svaet som heldigvis var isfritt


Snødekt egg og klyvende sol




Det lille, luftige toppunktet


Mhææ. Ved beitostølen red ylva på fjellgeiter