Plommer og kirsebær

Ylva ytret ønske om en spontan intensiv treningsøkt i Kirsebærhagen etter barnehagen idag. Det ble hele 30 minutter på trampoline, 20 minutter simultan-huskeplommespising og så 25 minutter med sandkaker til slutt som nedtrapping. En god økt hvor også begge foreldrene kjente det etterpå. Skal tilbake imorgen! GiRA!!!

Sommerens tauprosjekt i havn

Ny pers på Mega idag! Endelig satt Sadisco, etter noe sånt som syv økter. Og, som så ofte ellers, når den først gikk, gikk den med god margin og virket nesten litt triviell. Men jeg vet jo at det er alle forsøkene som har skjerpet bevegelsene sakte men sikkert. Pluss at dagen var en såkalt god dag, jeg hadde stått opp på rett ben og alt lå til rette for et godt run: første natt med nok søvn på kanskje en måned, flere kopper kruttsterk italiensk espresso, speltbrød med nugatti, litt lun filosofering i bilen med Erik, passende støtemusikk (Cherrystones-mixen "crawl back to mine") fra Sandvika og opp, perfekt temperatur, intet sig, og, ikke minst, perfekt timet oppmuntringsrop fra Erik, som jo har vært sikrer i NM og greier. På dagens første forsøk gikk det, med anmarsjsko på venstrefoten, og utrolig kult var det, men det er litt som Anders sa her forleden: det verste er at man ikke blir noe særlig glad engang. Vel, fravær av stress, mild fortvilelse og prestasjonsangst er også digg, så jeg var fornøyd nok. Men, uansett.... videre, videre..... alltid videre.

Erik hadde skadet skulder, så ambisjonsnivået hans var dertil egnet. Men etter en stor neve tigerbalsam, to oppvarmingsrun på hennes og maur og litt pep-talk virket skulderen så god som ny, så han bestemte seg for å støte på sitt prosjekt fransefoss. Og, hællige måne, hvilken støting! Aldri, aldri har jeg sett noen være så nære å gå en rute, men så, på mirakuløst vis, falle av. For de som kjenner ruta; ETTER cruxet, nesten ikke til å tru, dvs. han krimpet med venstre hånd, ut med foten, så videre med venstre hånd til relativt godt men litt rart tak, så litt lok, så mye lok, så veldig mye surr, så i tauet. Tenk varianter av den beskrivelsen og gang det med tre forsøk. Men han endte åkkesom opp med nytt highpoint, fornyet selvtillit og litt ny beta rett før cruxet som gjør den enda lettere for ham neste gang. Det var så nære, så nære at det er dømt til å lykkes veldig snart....

Egentlig ble vel både fransefoss og sadisco overskygget av at skulderen hans var så forbausende frisk. Han skal dws´e i Mallorca om en drøy uke, så det hadde jo vært krise hvis den ikke ble bra til da. Kult kompis!

Dette ble siste tauprosjekt på en stund. Tenker nå å buldre en måneds tid til stortåa er 100%, så blir det etpar tauprosjekter til i september/oktober før kulda setter inn. Akkurat nå er fokus på Tradisjon for smisking, Gi og få (sitstart), Oppijon og Frankenstein.

Sun på høygir i høibakken

På kvelden idag fikk vi barnevakt og dro på Tokerud for en kort kveldsøkt før en absolutt nødvendig tur til Ikea. Sunniva buldret og jeg var med som padbærer, spotter og proviantveileder. Hun gikk en 6B på andre forsøk og jobbet med endel problemer på Høibakken. Døde av latter i bilen på vei hjem mens vi hørte på Radioresepsjonen. Et sikkert tegn på at man er god og trøtt. Det er jo gøy, men kanskje ikke SÅ gøy. Etterpå var det hjem til vafler og Flight of the Conchords. Vafler, vafler. Herregud, så sabla godt humør man blir av å spise vafler....

Frustration inspiration

Begynner nesten å bli flaut å blogge om Sadisco nå, men hva kan jeg si, den er en sleip rakker. Idag gikk Jay Newfarm og jeg til krig mot værgudene. Dorull og støttebandasje (som vi dyttet inn i våte riss) var våre våpen. Tordenskrall og regn våre premisser. Vi tok av våre t-skjorter og ga alt for oss selv og ingenting for fedrelandet. Vi så en mus. Vi begynte å blø. Vi spiste brød og sjokolade. Vi tapte slaget, men vil vinne krigen.......

Hella (Vestre Sandøya)

På formiddagen sælet vi opp på tunet til Tarjei for å lete etter prosjekter. To glass saft på styrten så var vi igang! Vi gikk ca 50 meter og ankom veggen som Tarjei har siklet på i flere år, herved døpt Hella-veggen. Sjukt navn, hvorfor har dem kalt det for det? spør sikkert mange seg. Vel, området heter etter sigende Hella. Derfor tenkte vi det kunne passe med `Hella-veggen`. På den måten husker man kanskje at ´Hella-veggen´ ligger ved Hella. Det skapes en forbindelse i hjernen som kanskje får folk som skal til Hella-veggen til å koble dette med sjølvet STEDSNAVNET Hella. Fy fasan, for mye kaffe igjen.... Herregud, s Vel. Masse potensiale! Noe sånt som tredve linjer lå som perler på en grusvei, på den vestre siden av vestre sandøya, vest i Tvedestrand kommune. Bulderene er fra fire-åtte meter høye, på fast og fin granitt, alle med uttopping. Det var vel først og fremst tre superfine linjer som utpekte seg som potensielle 2-stjerners buldere, fra 6C-7B (ren gjetning). Tok noen skralle bilder med et reservekamera. Skal få lastet opp imorgen. Neste besøk blir med stålbørste, termos og rompevarmer! Tarjei sliter fortsatt med kneskaden, men er like gira og entusiastisk som alltid. Forhåpentligvis er han klar når de krispe høstdagene ankommer i slutten av september (eller før!). Han har hengt på fingerbrett hele sommeren så han kan bli farlig utover høsten.....


Stein

Sunniva har jobbet som kokk og servitør på Maries Gjestehus. Produsenten for Bat For Lashes (årets kate bush) har nettopp bodd her og vil kanskje leie hele gjestehuset i vintermånedene for å spille inn plate! Spennende. Ikveld bærer det hjem til barnehage, studier og, ikke minst, STØTING. En hyggelig helg på sørlandet.



Ylva med paraply