onsdag 31. mars 2010
søndag 21. mars 2010
Hingsten - trinn for trinn
lørdag 13. mars 2010
Ny klatrelitteratur
Utrolig nok er de to siste bøkene jeg har lest begge skrevet av britiske dyslektikere. En ren tilfeldighet. Begge er klatrerelaterte selvbiografier, begge inspirerende, men jeg drister meg til å kalle den ene god litteratur, og den andre svært middelmådig. Den skrivedyktig dyslektikeren er Andy Kirkpatrick, mens den litt mindre begavede er Jerry Moffatt.

Førstnevnte har i mine øyne levert en bragd av en bok med Psychovertical som herved anbefales på det aller, aller grøvste. En sjeldent ærlig og reflektert beretning som også problematiserer kombinasjonen klatrefanatisme og familieliv. Appellerende fortellerstruktur; i annethvert kapittel befinner vi oss i Yosemite hvor Kirkpatrick som første brite forsøker å soloere superharde og superfarlige Reticent wall, mens han i atter annethvert kapittel forteller sin livshistorie som klatrer. Han hadde som kjent en ekstremt bratt læringskurve, noe som førte til de mest sinnsyke epics jeg har lest på flere år. Stemmen til Kirkpatrick er alltid tydelig tilstede som formidler. Stikkord er det mest treffsikre britiske vidd og entusiastisk fortellerglede.

Nå har det seg jo slik at vinterbestigniner i Patagonia, nye hårete linjer i Chamonix og storveggssoloering lett blir mer storslått litteratur enn gode gamle turer på cragget, men Moffatt har sågar fylt en hel bok med beretninger fra sitt liv på 80-tallet som verdens ledende klippeklatrer. Og det er jo et kjent faktum at de britiske klatreetiske retningslinjene er ganske hårde (bolter er så og si fraværende), særlig på 70- og 80-tallet, noe som skaper mye marginale, desperate situasjoner som tidvis blir besnærende lesning. Men språket blir for platt og rett-fram, knapt noen metaforer, "så gjorde jeg det, så gjorde jeg det", gjerne med en punchline i retning av "ahhh, det er digg å være best", kjemisk fritt for selvironi. Litt inspirerende var det innrømmelig å lese om treningsmetodene hans, men den svake romantiske nostalgien som siver gjennom de nøkterne beretningene var tidvis litt klam, og tidvis litt fin. Men skal du bare lese én bok av en britisk klatredyslektiker i år, gå for Kirkpatrick. Her fra et av foredragene hans:
tirsdag 9. mars 2010
Pokker skinn & bein
Sunniva på sin side har hatt noen superpositive buldresessioner på Blindern og på KV i det siste. Hun er kjempeinspirert på mye buldring framover og vi har diskutert prosjekter for henne til våren/sommeren. KULT. Hun gikk lett 6B i Stangeskogen ifjor vår, og har trent jevnt og trutt hele året.
Kan jo nevne at jeg måkte deler av Vesleveggen på Tokerud i forrige uke (ca klaus dro forbi, mathias rust, oppijon etc) , slik at smeltingen skal gå fortere. Kommer litt dårlig fram på bildet. Er formen tilbake førstkommende helg blir det sannsynligvis oslobuldring med tilhørende måking av Stalker og Hingsten. Hadde med stige for å måke Hingsten hylla sist, men den var altfor kort, så vi får prøve å mobilisere en lengre til helgen.
tirsdag 2. mars 2010
Topp 10 låter mars 2010
1. Yeasayer ”love me girl”
2. Gonjasufi ”Holidays”
2. Gonjasufi ”Holidays”
3. Rusko "Woo boost"
4. Marina & The Diamonds ”Guilty”
5. Johnny Cash ”ain´t no grave”
6. Joanna Newsom ”No provenance”
7. House shoes ”The makings”
5. Johnny Cash ”ain´t no grave”
6. Joanna Newsom ”No provenance”
7. House shoes ”The makings”
8. Dosh ”number 41” (w/ Andrew Bird)
9. Gorillaz ”White flag”
10.Pantha Du Prince ”the splendour”
9. Gorillaz ”White flag”
10.Pantha Du Prince ”the splendour”
Abonner på:
Innlegg (Atom)